Sandslottet

Jeg la tidligere ut en annen versjon av denne posten på Verdidebatt.

Siden religiøs litteratur er full av lignelser og fabler tenkte jeg å bruke en liten lignelse for å besvare et spørsmål mange kristne ofte stiller ikke-troende: "Er ikke livet meningsløst uten en Gud?"

Hva går livet ut på i en gudløs verden?

Den kan sammenlignes med å gå på en strand ved fjære sjø, kjenne på sanden og si, la oss bygge en sandslott på denne flotte stranden. Vi henter en spade og en bøtte og begynner å bygge. Vi lager et slott, mur, vollgrav, vi bygger tårn og uthus, en liten gårdsplass med husdyr, en stall og tjenerboliger.
Det kommer andre til, mennesker som ser slottet vårt og ønsker å lage sitt eget. De tar med en spade og går i gang med å grave, de bygger slott like vakre som vårt, vollgraver like dype og murer like høye. Andre igjen vil heller lage andre bygninger. Noen lager en skyskraper, andre igjen en bro og en tredje en bondegård. Noen ber om å få låne spaden og bøtten vår og vi låner den gjerne bort. Det er andre som ber om litt hjelp til å utforme husene, vi forteller dem hvordan de kan skape de flotteste husene og de høyeste skyskraperne. Det dukker opp flere og flere, alle vil lage sandfigurer og vi hjelper hverandre så godt vi kan.

Dette fortsetter til noen nye mennesker kommer bort til oss. De ser våre sandslott og de sender oss et overbærende smil.

"Hvorfor bygger dere sandslott?", spør de. "Vet dere ikke at snart kommer det flo sjø, og alt dere har bygget vil forsvinne i sjøen? Slå heller følge med oss og bygg våre slott. Disse kan ikke havet gjøre noe med, ei heller vinden og det ingen mennesker som er i stand til å rive dem ned."

- Hva slags slott er det?, spør vi.
- Det er luftslott.
- Hvor er de?, spør vi.
- I himmelen.
- Kan vi se dem?
- Nei, det kan dere ikke.
- Kan dere se dem?
- Nei, det kan vi ikke.
- Kan man ta på dem?
- Nei, det kan man ikke.
- Men dersom vi ikke kan ta på dem eller se dem, hvordan kan vi da vite om de eksisterer?, spør vi.
- Vi føler dem, svarer de nyankomne.

- Men da foretrekker vi heller å bygge sandslott, sier vi.
- Men sandslottene vil forsvinne med en gang det blir flo! Det gir jo ingen mening i bygge noe så forgjengelig!
- Det er mulig, svarer vi, men det kan vi ikke vi gjøre noe med. Men vi vil heller bygge et sandslott som snart forsvinner enn et luftslott.

Og det er det jeg mener virkeligheten går ut på. Floen kommer, det nekter ingen for, og vi kan ikke gjøre noe med det, men det er langt bedre å bygge noe forgjengelig enn å basere livet på et luftslott som ikke eksisterer. Den kjensgjerningen at vi alle skal dø gjør det fristende å sette sin lit til noe som ikke eksistere, fremfor å se alt det flott du har foran deg.

Så du sier at livet er meningsløst uten luftslott? Er det ingen mening i et liv uten noen himmel, uten noen Gud, uten noe evig liv? Joda, du kan gjøre som oss og lage sandslott, bygge sandskyskrapere og sandbroer. Når floen kommer, kommer den, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Det hindrer deg likevel ikke å gå etter spaden og bøtten din. Og stranden er lang, vi har plass til mange flere.