Ny regel: Ikke spør!

Merknad: Nettsiden Cracked.com skrev nylig om mye det samme, jeg kunne ikke finne linken, men endel av ideene i denne posten kommer derfra.

For of svare på en innvending jeg tror vil komme, så må jeg påpeke at jeg selvsagt vet at sosiale konvensjoner selvsagt ikke er noe man vedtar, de blir bare innarbeidet i kulturen etter hvert. Det er riktig, men dette er noe som burde være uhøflig og jeg håper bare folk blir klar over dette.

Regelen er som følger: 

Ikke spør hvordan det går på jobbjakten.

Ikke spør om de fikk jobben som de søkte på.

Ikke spør om noen har fått seg kjæreste.

Ikke spør om hvordan det går etter samlivsbruddet (med mindre personen er en veldig nære venn).

Ikke spør om hvordan det går med sykdommen.

La oss ta det første først, jobbsøking. Du spør hvordan det går med jobbjakten, hvilke positive sider kan et slikt spørsmål ha? Det er absolutt mulig at de kan komme med gode nyheter, og fortelle at de har en ny jobb, men sjansen er også tilstede for at de må skuffe deg. Hva skal du si da? At de får nok jobb snart, de som er så flinke? Ville du blitt motivert av et slik standardsvar?

Veldig mange vil nok ikke reagere på spørsmålet selv om de ikke har jobb, men det gjør dem som regel ingenting om du ikke spør. Bare spør om du vet om en jobb de kan søke på.

Det samme gjelder kjæreste, du er kanskje interessert i å vite om din niese har funnet noen på det nye studiestedet eller om en gammel bekjent har etablert seg og fått barn. Igjen, om de har funnet noen, flott, men hva om de ikke har? Hva sier du da? "Du finner nok noen snart!"

Poenget mitt er at du ikke har noe å vinne på å spørre, mens risikoen derimot er tilstede for at de ikke vil like spørsmålet. Ut fra et kost/nytteperspektiv vinner du ingenting på denne snokingen, men du kan risikere en litt ubehagelig samtale. De forteller det om de har noe de vil dele, har de ikke noe de vil si for øyeblikket trenger heller ikke du å vite.

Så hva skal du gjøre i stedet? Spør om det er noe nytt. Har de fått jobb eller kjæreste vil de fortelle om det. Og om de vil dele resultatene fra de siste prøvene fra sykehuset, så gjør de det. Men tenk om de ikke har lyst å snakke om dette? Vil de snakke om samlivsbruddet, gjør de det.

Jeg hadde en litt ekkel opplevelse da jeg hadde oppkjøring. Jeg var dum nok til å fortelle om hvilken dag jeg skulle i ilden, og på ettermiddagen ringte flere og lurte på hvordan det hadde gått. Jeg måtte fortelle dem alle at jeg hadde strøket. Klok av skade fortalte jeg ingen neste gang, og da jeg stod på oppkjøringen var overraskelsen og gleden desto større for dem jeg fortalte det til etterpå.

Du må også akseptere at alle kanskje ikke har lyst til å legge ut ut problemene sine til alle, for enkelte kan det være godt å ha en samtale om noe annet enn problemer. Samtidig kan det godt tenkes at de ikke har lyst til å dele dem med deg. Du er ikke alles sjelesørger. Og hvis du spør fordi du absolutt MÅ vite, selv om du vet at de kanskje ikke liker spørsmålet, så er du egoistisk.

Problemet er at det ikke er innarbeidet nok at det er uhøflig å spørre om dette at det er ikke mulig å reagere uten å bli uhøflig selv. Det kan alltid bli en litt uggen stemning.

- Hvordan går det med jobbsøkingen.

- Fint.

- Har du blitt kalt inn til intervju?

- Nei.

- Ok. Hvor har du søkt?

- Jeg har ikke lyst å snakke om det.

- Åh. (lang pause) Sa jeg noe galt?

Dropp heller temaet til de bringer det opp selv.

Jeg vet at enkelte vil protestere på dette og kalle dette oversensitivt, skal ikke folk tåle å høre et spørsmål om de har fått jobb? Du tålte jo det da du gikk rundt arbeidsledig! Jo, men igjen, tar du ikke hensyn til folk ellers? Om du møter en strengt religiøs person og du ikke er det selv legger du da ikke litt om på språket? Tilpasser du deg ikke andres grenser? Er det vanskelig å vente med å spørre om tunge ting til den andre forteller det selv?

Og for å banke ting inn, skriv ut følgende to spørsmål og pugg dem til du kan dem utenat:

Så hvordan går det?

Så hvordan går det ellers?

Det er bare de du trenger å kunne, vil de fortelle, så forteller de.