onsdag 21. august 2013

Sju elendige argumenter

Enkelte argumenter er dårlige. Du hører dem igjen og igjen, og de gir absolutt ingen mening, men det ser ikke de som bruker dem til å bry seg om. Noen argumenter virker nesten som mantraer, som tullinger gjentar for seg for å bekrefte at de har rett.

Konspirasjonsteoretikere og alternativmedisinere har som regel veldig få fakta å slå i bordet med og foretrekker å skjule dette med disse argumentene. Her kommer syv argumenter som gir en sterk indikasjon på at du egentlig er en tulling, og at du bør revurdere ditt syn:

Galilei- og Semmelweisargument.
Jeg har nevnt dette tidligere, så jeg bruker det ikke her, men om det eneste argumentet ditt er at folk tidligere blitt forfulgt og latterliggjort og disse har 
Her må nevnes Ryghs første lov:
Om noen bruker det faktum at kirken tok feil da de fordømte Galileo som et argument for sin teori, er teorien deres antagelig feil.

"Det er mer mellom himmel og jord enn vi vet om."
Dette er helt riktig, men det er som regel følger er som regel mer suspekt.

Det er mer mellom himmel og jord enn vi vet om, derfor bør du kjøpe en helbredende krystall av meg.
Det er mer mellom himmel og jord enn vi vet om, derfor kommuniserer jeg med døde mennesker.
 Det er mer mellom himmel og jord enn vi vet om, derfor er det nødvendig å gi penger til en kynisk alternativindustri.

Du begynner med å argumentere for uvitenhet, som raskt blir fulgt av en påstand om viten, det gir ingen mening. Hvis det er mer mellom himmel og jord kan du like gjerne argumentere for at krystallen gir deg kreft, eller at du bør beholde pengene for deg selv.

Schopenhauer tre stadier
Alle sannheter passerer tre stadier, først blir de latterliggjort, deretter blir de motarbeidet, deretter blir de akseptert som en selvfølge.

Dette er for det første feil. Mange sannheter blir akseptert umiddelbart, mange blir latterliggjort og deretter glemt. Hvor mange av de Idol-deltakerne som blir ledd av får senere en karriere innen musikkbransjen? Mest sannsynlig ingen. Problemet er at man retroaktivt velger ut dem som lykkes, og ignorerer dem som ikke gjorde det.

Og er det slik at alle sannheter blir latterliggjort? I så fall må du peke på dem som lo av Francis Crick eller Einstein.

"Hvis en løgn gjentas ofte nok og lenge nok vil den tilslutt oppfattes som sannheten."

Angivelig skal Göbbels ha sagt dette, og dette er ett av favorittsitatene til konspirasjonsteoretikere. Problemet er at sannheten ofte også har en tendens til å ofte bli gjentatt til det kjedsommelige. At dine meningsmotstandere sier noe mange ganger betyr ingenting.

Og dersom gjentagelser fører til sannhet, er det derfor konspirasjonsteoretikere fyller hvert kommentarfelt på YouTube med "9/11 WAS AN INSIDE JOB!!!!"? Har det snart blitt gjentatt nok ganger til at det snart har blitt en sannhet?

Absolutt alle referanser til 1984 eller The Matrix
Jeg elsker The Matrix og jeg elsker Orwells 1984, og i disse finnes det tonnevis med sitater fra disse det er verdt å nevne. Problemet er imidlertid at konspirasjonsteoretikere har lagt sin elsk til disse verkene og tror at Orwell og Wackovski-brødrene snakker til dem personlig.

Problemet med denne boken og filmen er at alle kan finne en bekreftelse på sitt syn i dem. 1984 er en allergori på det systemet mine meningsmotstandere ønsker å innføre, og de som er uenige med meg er åpenbart dypt inne i The Matrix. Jeg blir både Winston Smith og Neo.

At du klarer å identifisere deg med disse to gjør deg akkurat lik alle andre, hvilket betyr at.....
(gisp!), du er en del av saueflokken!

"Du er så PK!"
Det var engang på sin plass å kalle noe for politisk korrekt. Norges sensur av Life of Brian var helt klart et uttrykk for en slik politisk korrekt holdning som man må bekjempe. Problemet er imidlertid at dette begrepet har blitt tatt over av tullinger som nyter å provosere andre.

Det vil fortsatt være områder hvor den politiske ukorrekthet er både påkrevet og rett men etterhvert som befolkningen blir mer og mer opplyste vil disse skrumpe inn. Innen de fleste felt, vil jeg påstå, er det politisk korrekte nettopp det korrekte. Det er ikke mangelen på politisk ukorrekthet som er problemet, det er at mennesker bruker politisk ukorrekthet til å promotere hatefulle holdninger, skjelle ut meningsmotstandere og bruke motstand som bekreftelse på at de har rett.

Den politisk ukorrekte er også en person som svært ofte er interessert i kneble andres meninger, ikke ved å kreve forbud, men ved å gjøre debattklimaet så ubehagelig at andre påpeker at de er uforskammede og avslutter diskusjonen. For den politisk ukorrekte gir dette en dobbel seier. For det første prøvde motparten seg på sensur, noe frihetskjemperen selvsagt ikke falt for, for det andre vant de diskusjonen. Motparten ga jo tross alt opp. Du kan ikke vinne mot den politisk ukorrekte.

Men heller ikke de vinner i det lange løp. Som politisk ukorrekt er de tvunget til å holde på dine meninger gjennom hele livet. For det er ingen tvil om at ingen av oss har rett i alt. Vi trenger korreks, den får vi av dialog med oss selv, der vi veier våre meninger og vurderer holdbarheten, men vi får det også gjennom diskusjon med andre. Opvakte samtalepartnere vil kunne korrigere dine meninger og gi deg nye innsikter, men denne blir ikke den politisk ukorrekte til del. Motstandere er fiender av fornuften og kan hånes eller ignoreres.

At noen trekker inn politisk korrekthet betyr derfor at at som regel trygt kan ignorere det de sier.

Beskyldninger om sensur
Det har forekommet tilfeller av uheldig sensur i Norge, Life of Brian er allerede nevnt, ett annet eksempel finnes her. Problemet er imidlertid at det er litt for mange som bruker dette galt. Vi må skille mellom  sensur og refusjon. En avis har mulighet til å refusere hvem de vil, og dette er på ingen måte sensur. Sletter du personangrep i kommentarfeltet på egen blogg driver du ikke med sensur, men refusjon.

Selvsagt nektet Aftenposten å ta inn ditt innlegg fullt av konspirasjonsteorier, personangrep og forferdelig argumentasjon, det er ikke fordi de er redd for sannheten. Du er ikke angrepet, like lite som dine svake karakterer på ungdomsskolen ikke var konspirasjon uttenkt på lærerværelset.

Litt på siden vil jeg også si at dette er problemet med mennesker med kontroversielle holdninger. Dersom en person med et moderat syn på det meste blir refusert i en avis vil vedkommede som regel se gjennom det hun har skrevet og finne ut hva som må rettes. En debattant på ytterkantene vil derimot ofte se på avslag som sensur fra mennesker som ikke tåler å høre sannheten, og deres skriveferdigheter og retoriske evner vil derfor ikke forbedres.

Det var de syv argumentene jeg gjerne ser at du slutter å bruke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar