lørdag 10. august 2013

En liten tanke om hvorfor den offentlige debatt er så irrasjonell...

Dette var en tanke som slo meg nylig, og kanskje burde jeg utviklet den mer før jeg delte den med dere.

La oss starte med første premiss: De fleste mennesker er relativt fornuftige men på minst på ett område er alle irrasjonelle.

Verden er komplisert, mer komplisert enn en skarve menneskehjerne klarer å fatte. Å klare å fatte hele er en umulighet, og til tider er du nødt til å ta snarveier til det du anser som viten. Noen av forestillingene du holder ville falt i grus om du hadde forsøkt å studere det relativt objektivt, men du har ingen planer om å gjøre det i den nærmeste fremtid.

Når jeg skriver "alle", inkluderer jeg deg, kjære leser. Jeg inkluderer også meg selv. Hvis du spør meg om hvor jeg er irrasjonell svarer jeg at hadde jeg visst det hadde jeg gjort noe med det. Jeg kan bare anta at jeg også er irrasjonell, siden jeg har vært det tidligere og jeg observerer andre personers, hvis intellekt jeg beundrer, irrasjonalitet.

Andre premiss er følgende: Fornuften bidrar til å komplisere verden, og det hjelper en til å se at motparten også har gode argumenter.
Jeg vet ikke om denne trenger så mye utdypning, det holder vel å sitere Bertrand Russel.

The trouble with the world is that the stupid are cocksure and the intelligent are full of doubt.

Tredje premiss er følgende: Når vi velger hvordan vi vil engasjere oss i forsøket på å forbedre verden, følger vi hjertet, ikke hjernen.


Når hørte du sist en person si at leste alle partiprogrammene før valget, veide for og imot og deretter meldte seg inn i ett av dem? Mennesker som innrømmer at motparten har litt rett er ikke i gaten med plakater, skriver ikke leserinnlegg og starter ikke kamporganisasjoner.

Fjerde premiss er da: Når vi velger kampsaken vår velger vi som regel det feltet hvor vi ikke har fornuften til komplisere virkeligheten.

For min egen del er det ett område jeg ikke uttaler meg om, abort. Jeg har kritisert KrFs syn på abort der fostre unnfanget på grunn av voldtekt ikke er mennesker mens andre fostre er det. Jeg har også kritisert fastleger som tror de kan lure Gud ved å legge inn et ekstra ledd mellom dem og aborten, men dette har alltid vært på prinsippielt grunnlag. Jeg uttaler meg ellers aldri om abort. Hadde det vært folkeavstemning om temaet hadde jeg holdt meg hjemme, ikke fordi jeg er så smart, men fordi det er så komplisert. For de som skriver leserinnlegg er det derimot ikke komplisert, og det er også litt av problemet.

Konklusjonen blir da følgende: Den offentlige debatt er i sin natur irrasjonell fordi deltakerne har engasjert seg i de områdene hvor irrasjonaliteten står sterkest hos dem.

Hvorfor er det nesten bare sinnafeminister og gretne mannsaktivister, mennesker som representerer en marginal del av befolkningen, som uttaler seg i media om kjønn?
Hvorfor representerer regjeringen enten himmel eller helvete i den offentlige debatt?
Hvorfor er verden i leserbrevspaltene i avisen så svart- hvitt?
Fordi de som debatterer har valgt å engasjere på sitt irrasjonelle blindfelt. Muligens vil menneskehetens kollektive irrasjonalitet føre til en form for rasjonalitet, men jeg tviler.

Dette betyr selvsagt at om vi hadde bestemt at alle måtte trekke en lapp med et tema som de måtte sette seg inn i og komme frem til et standpunkt ville den offentlige debatt bli langt mer rasjonell.

Dette var uansett min lille deduksjon, og jeg er ikke sikker på om jeg er enig i den selv. Kommentarer mottas med takk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar