Noen begrepsavklaringer

Jeg har merket meg at enkelte går litt surr i begreper når man beskriver hva mennesker definerer seg som og hva dette medfører. Enkelte tror at ateister ikke tror på spøkelser eller at humanister automatisk forkaster alternativmedisin. Selvsagt gjør mange nettopp dette, men dersom de skulle tro på dette gjør det dem ikke automatisk til ikke-humanister eller teister.

La meg derfor ta meg den friheten at jeg definerer endel termer og forklarer hva jeg legger i hver betegnelse.

Jeg vil imidlertid legge ved noen forbehold, ordene har blitt gitt andre betydninger enn dem jeg tillegger dem her. Blant annet kan humanist også være en student på filosofi, lingvistikk, filosofi eller arkeologi m.m. Dette er imidlertid den betydningen de har i livssynssammenheng. De fleste personer vil kunne plasseres i flere kategorier.

Ateist
En som ikke tror på Gud. Brukes ofte om mennesker som VET at Gud ikke eksisterer, men dette er en stråmann, en ateist tror ikke, det trengs ingen visshet, på samme måte som en teist ikke trenger å være sikker på Guds eksistens.

Ateisme betyr som regel en fornektelse av en personifisert guddom, eller sagt på en annen måte, en fornektelse av guddommen i den vestlige monoteistiske tradisjon. Ateisme uttaler seg ikke om andre åndelige vesener, som spøkelser, reinkarnasjon eller demoner.  Man kan utmerket godt være ateist og religiøs, blant annet faller buddhismen og raelismen inn under begge disse to termene.

Agnostiker
En person som ikke uttaler seg om Guds eksistens. Det er ofte liten forskjell mellom disse og ateister i etikk og livsførsel og i praksis blir termen også brukt om ateister som ønsker å markere en viss avstand til mer agressive ateister som Richard Dawkins og Christopher Hitchens.

Enkelte hevder at agnostisisme og ateisme besvarer to forskjellige spørsmål, og at det dermed er mulig å kalle seg både ateistisk agnostiker og kristen agnostiker, men dette har ikke blitt innarbeidet. Penn Jillette har også argumentert for at begge begreper bør slås sammen. 

Teist
En som bekjenner seg til en skapende og opprettholdende guddom. Det motsatte av ateist.

Antiteist
En som mener at religion og konseptet om gud(er) har vært til skade for samfunnet og menneskeheten. De fleste antiteister er også ateister, men teisme og antiteisme er ikke gjensidig utelukkende, slik tilfellet er med ateisme/ teisme, selv om teistiske antiteister trolig er uhyre sjeldne. Muligens er Ivan Karamasov og Storinkvisitoren fra Brødrene Karamasov teistiske antiteister, men dette er et tema som kan diskuteres.

Proteist
Det motsatte av en antiteist. Det eksisterer mange ateistiske proteister, mennesker som ikke tror på Gud, men som likevel mener at religionen har vært til gavn. Utrykket er ikke innarbeidet, selv om google avslører at det er i bruk.

Deist
En person som tror på en skapende Gud, men ikke på en opprettholdende. Gud skapte verden, deretter forlot han den. Dette var en utbredt retning blant intelligensiaen under opplysningstiden, og i dag er dette i vesten et marginalt fenomen blant høyt utdannede mennesker. Det har aldri vært en større deistisk bevegelse og det vil være vanskelig å plassere deisme i et binært opposisjonspar. Hva er det motsatte av deisme? Ateisme eller teisme?

Sekulær
En person som ikke er aktiv i et religiøs samfunn eller lar seg bevisst styre av deres lover. Man kan utmerket godt bekjenne en tro på en gud uten at en lar denne guden styre livet ens. Det kan også brukes som en samlebetegnelse på ateister, agnostikere og deister. Det motsatte er religiøs.

Naturalist
Dette ordet brukes i dag i to betydninger, den ene innen filosofien (filosofisk naturalist), den andre innen vitenskapen (metodologisk naturalisme). Det motsatte ville vært en supernaturalist.

Filosofisk naturalist
En filosofisk naturalist er en person som hevder at det ikke eksisterer noe utenom det som observeres med de menneskelige sanser. Det finnes ingen auraer, astrallegemer, spøkelser eller demoner, ei heller guder eller engler.

Metodologisk naturalisme
Metodologisk naturalisme er derimot en holdning til verden som ikke regner med det overnaturlige. På samme måte som en går gjennom livet uten å trekke inn det overnaturlige vil en kristen evolusjonsbiolog ikke trekke in det guddommleige i sine vitenskapelige forklaringer. Man er ingen metodisk naturalist dersom en ser etter overnaturlige forklaringer innen naturvitenskapen eller i historiefaget. Dette betyr ikke at en ikke tror på det overnaturlige, men at dette ikke kommer til uttrykk i ens fag. For eksempel kan en historiker tro på et personlig plan at det var bønnens makt som gjorde at vesten vant den kalde krigen uten at dette blir nevnt med et ord i vedkommendes tekster. Det som ikke kan testes skal ikke regnes med.

Humanist
En som lever etter de idealer som ble formulert av mellom andre humanisten Erasmus og i senere tid flere av opplysningsfilosofene. De viktigste er trofrihet, adogmatisme og den menneskelige fornuft som grunnlaget for den epistologien og en interesse for de antikke greske og latinske vitenskaper. Humanismen oppstod i en kristen kultur, i senere tid har det også vokst frem en muslimsk og en areligiøs humanistisk bevegelse. Det motsatte av en humanist vil være en dogmatiker.

Sekulærhumanist
En person, som i tillegg til å bekjenne seg til de humanistiske idealer, også regner seg som ateist, agnostiker, deist og/eller filosofisk naturalist.

Livssynshumanist
Som regel en betegnelse på en sekulærhumanist.

Kristenhumanist
En kristen som aksepterer de sentrale kristne dogmene, men som ønsker å forene kristne tro med samtidig vitenskap og filosofi. Samtidig vil de kunne trekke inn skrifter fra andre trossamfunn etter Erasmus tanke om at en god ånd måtte ha steget ned i de greske filosofene og gitt dem inspirasjon. Det er uproblematisk for en kristenhumanist å bli inspirert av Aristoteles, Averroes eller Lao-Tse.

Dogmatiker
En person som bekjenner seg til læresetninger og skrifter som regnes som eviggyldige, og som ikke kan kritiseres. Dogmatikk kan være både religiøs og sekulær, en kommunistisk klokketro på at det kapitalistiske system vil kollapse og at det perfekte kommunistiske samfunn vil komme vil måtte falle inn under definisjonen dogmatikk.

Dersom det er konflikt mellom vitenskapen og dogmene må vitenskapen vike.

Materialist
En som tror på at alt som eksisterer kan observeres i den observerbare verden. I praksis er det liten forskjell mellom en filosofisk naturalist og en materialist, men materialisme har fått en negativ betydning, og brukes som regel som noe som står i opposisjon til det åndelige. Samtidig brukes "materialist" om mennesker som finner lykke gjennom materielle goder. Som regel vil en ikke selv benytte denne betegnelsen på seg selv. Det motsatte begrepet er åndelig.

Skeptiker
Brukes i to former, filosofisk og vitenskapelig. Jeg kommer her kun til å behandle den vitenskapelige. En skeptiker er en som beskjefter seg med vitenskapens yttergrense og undersøker påstander som generelt sett har en høyere grad av aksept i befolkningen enn i relevante fagkretser. En skeptiker kjemper i utgangspunktet for å redusere denne differensen mellom folkelige oppfatninger og normalvitenskapen.

En skeptiker skiller seg fra forskere ved at førstnevnte som regel ikke selv bedriver forskning innen feltene de uttaler seg om.


Dette er min forståelse av de forskjellige termene som ofte blir kastet ut, og dersom jeg bruker en av disse termene på denne bloggen er det denne jeg mener. Bloggposten vil redigeres dersom noen påpeker feil.