Alternativbevegelsen og kampen om språket

"Forskere er lukkede mennesker som ikke er åpne for nye ideer. Når det kommer mennesker med genuint nye og revolusjonerende tanker gjør forskere alt for å sabotere for disse. Vitenskapsmenn tror ikke på det overnaturlige og forkaster alle tanker om sjel eller ånd."

Slike beskyldninger er noe en ofte kan møte i debatt hvor det alternative tas opp, og jeg kommer ikke her til å tilbakevise disse, men i stedet henlede leseren mot den kampen som eksisterer om språket i dagens samfunn, en kamp der alternativbransjen ofte ser ut til å ha overtaket.

Hvorfor får vi naturlig sympatier med Navifolket i Avatar, eller for den saks skyld, hvorfor holder vi med den unge jenta som får jobben i en mannsdominert bransje? Hvorfor sympatiserer vi med den ensomme personen som kjemper mot det store multinasjonale konsernet?

Grunnen er at vi er nesten programmert til å holde med den vi oppfatter som den undertrykte. Vi liker den som vi oppfatter som svakest og det gir oss en form for selvrettferdighet og bekrefter vår egen godhet. Det krever selvsagt at konflikten presenteres som enkel hvor det ikke eksisterer noen tvil om hvem som er de gode og hvem som er onde.

Arketypen på den gode er en undertrykket person som ikke er i en maktposisjon. Dersom vedkommende tilhører et ikke-europeisk folk, som Pocahontas, er det bra, likeså om hun er kvinne. Alternativt kan han være fra mer rurale strøk, ikke ulikt i filmen Mr Smith Goes To Washington. Samtidig liker den gode å stille spørsmål, som Erin Brockovich, å rokke ved vedtatte sannheter, som Galileo, og ikke gi seg før vedkommende har vunnet frem.

Den onde er på den andre siden en del av etablissementet, de har bestemt seg for hva de tror på, og de undertrykker alle med en annen tro. Ofte går de i dress eller ekvivalente plagg. Det klassiske eksempelet er en overvektig direktør i dress, med smale øyne og armene i kors.

Dette er arketypene, og i språket vårt foregår nå en kamp om å kunne plassere seg selv i den positive arketypen, og alt for ofte klarer alternativbevegelsen dette. Alt for ofte gjør også forskerne alt for å plassere seg i den negative arketypen (mer om Dawkins i en senere bloggpost).

For det første, så har naturvitenskap i stor grad vært en mannlig aktivitet. Menn undertrykket kvinner og forsket på sykdommer og atomer. De slo sine barn og studerte markens evolusjon. På den andre siden har vi den mer feminine alternativbevegelsen, hvor berøring og emosjoner spiller en langt viktigere rolle. Når en feminin krystallhelbreder forsøker å overbevise den maskuline legevitenskapen får vi naturlig sympatier med det kvinnelige.

På samme måten er vi skeptiske til det vestlige. Det heter vestlig medisin, vestlig vitenskap eller for den saks skyld vestlig musikk, og vi har alle lært de siste tiårene hva vesten representerer. Imperialisme, rasisme, etnosentrisme og en forakt for den laverestående ikke-vestlige kulturen. På den andre siden presenteres "orienten" som i kontakt med naturen og mer åndelig. Østlige mennesker er mer gjestfrie, de er alltid glade og ikke minst har musikken deres flotte rytmer. Det kan hende at noen av dem bor i stråhytter, men det er de som er de ekte menneskene. Og skolemedisinere plasseres i kategorien "overvektig bymenneske som blir tvunget til å overleve i jungelen", et scenario Hollywood ofte har likt å filmatisere.

Konspirasjonsteoretikere har også forstått dette med med arketyper, og en kunne nesten tro at de hadde studert Ibsen. Dr. Stockmann i En Folkefiende representerer den klassiske eksempel på en mann som kjemper på egen hånd mot overmakten og Ibsens berømte sitat ser ut til å ha blitt deres mantra: Jeg svarer ei, mit kald er kun at spørge. "Vi stiller bare spørsmål!", kan en konspirasjonsteoretiker gjenta til det kjedsommelige. At denne spørsmålsstillingen kun er et retorisk grep for å slippe å si hva de egentlig mener, ser de ikke ut til å bry seg om. De stiller kun spørsmål, ja, men svarene finnes, og de gjør ingenting for å finne dem.

Men for det utrente øye kan det se ut som konspirasjonsteoretikerne er en Erin Brockovich, en Dr. Stockmann eller en Sokrates, de "gode", de som ikke gjør annet enn å søke sannheten. Vi som aksepterer at det var islamistiske terrorister som var ansvarlige er da derimot de lukkede.

Det er imidlertid interessant at dette ikke gjelder for alle alternative. Legg merke til hvordan slangeoljeselgeren i Ville Vesten presenteres, en alternativmedisiner som det er meningen at vi ikke skal like. Han presenteres alltid som en mann, alltid hvit, svindler gjerne også indianere, og ikke minst, han går alltid i dress og bowler- eller flosshatt. Er slangeolje mindre effektivt enn krystaller? Åpenbart ikke, men ved å plassere en snake oil salesman i den "onde arketypen" og krystallhelbrederen i den "gode", har de fremvist en stor forskjell på dem.

Så hvordan kan vi gjøre noe med disse arketypene, hvor vitenskapen plasseres i den machoimperialistiske lukkede kategori og alternativbransjen havner i den åpne, undrende og egalitære? For la oss det ikke være tvil, det er mulig å rette de samme beskyldningen mot alternativbransjen. Er det ikke de som er lukkede når det gjelder synet på akupunktur? Er det ikke de som blindt har akseptert en flere tusen år gammel tradisjon, og vi som stiller spørsmål? Problemet er imidlertid at vi ikke snakker om vitenskap her, kun om markedsføring og branding. De alternative har markert seg som de åpne, og skal vi rokke ved den forestillingen må vi tenke som markedsførere.

Seth Godin, en av de markedsførerne jeg oftest lytter til har snakket om at folk ikke liker å skifte mening eller å innrømme at de tar feil. Selgere anbefaler også at en aldri tilbakeviser påstandene til prospektet. "Det er et godt poeng, kjære kunde, og det er også grunnen til at vi har gjort noe med det." Aldri motsi den du skal overbevise. Du må heller innrømme og møte på halvveien.

Innrøm at vesten har gjort mye galt. Innrøm at leger kan være arrogante. Innrøm at vitenskapsmenn ofte kan være lukkede. Jeg leste nettopp i Martin Gardners bok Fads and Fallacies in the name of science at det tok lang tid før astronomene aksepterte eksistensen av fallende steiner, meteorer, og vitenskapsmenn har ofte brukt lang tid på å endre syn. Samtidig kan en godt inrømme at USA misbrukte 9/11 til å invadere land som ikke hadde noe med terroraksjonen å gjøre.

Har du gjort en innrømmelse, får man imidlertid ofte en tilbake. Dersom vitenskapen har brukt lang tid til å skifte syn, betyr ikke dette også at når en svindler forsøker å påvirke vitenskapen, så reduserer dette sjansen for at vedkommende klarer å gjøre for mye skade? Og hva med alternative behandlingsformer som ikke fungerer, hvilken mekanismer skal en bruke for å avsløre disse?

Samtidig er det alltid viktig å vite hvilke fordommer du blir møtt med i en debatt med en alternativer. Dersom du aktivt går inn for å bryte disse, er det også en sjanse for at vedkommende lytter til deg, og en utmerket metode å gjøre dette på er å fortelle om hvor arrogante vitenskapsmenn kan være. Ved at du viser at du makter å ha to tanker i hodet samtidig er det plutselig den alternative som er den lukkede og du er den åpne.



Men dette er uansett et tema som krever dypere refleksjoner enn de jeg har presentert her. Vitenskapen trenger å frigjøres fra denne onde stereotypien, men det er ikke gjort i en håndvending.