- Hva mener du?
- Tror ballonger mer på Gud enn for eksempel steiner?
Jeg stirret på Humanist.
- Hvorfor skulle de det?
-Vel, de søker jo mot himmelen. Enten er de fylt med helium, da flyr de mot Faderen, ellers er de fylt med vanlig luft, i så fall søker de fortapelsen i et langt senere tempo enn eksempelvis steiner.
- Det er riktig, sa jeg, men til gjengjeld er jo ballongene hule, mens en stein faktisk består av hard masse helt gjennom.
- Det er riktig, medga Humanist.
- Hadde du et poeng med spørsmålet? Skal vi snakke om ballonger i dag?
Humanist ristet på hodet.
- Det var bare et innfall jeg fikk. Men siden jeg nevnte det, jo, det er en grunn til å snakke om det. Er humanisme en tese, en antitese eller en syntese. Sagt med andre ord, er humanisme noe unikt i livssynssammenheng, er det en reasjon på religion, eller tar den det beste fra religionen og religionskritikken?
Jeg smilte.
- Det er vidt spørsmål.
- Selvsagt er det det, svarte Humanist. Mine spørsmål er enten vanskelige eller vide. Slikt stiller jeg og slikt vil jeg fortsette med.
- Slik jeg ser det et umulig spørsmål, rett og slett fordi det er så mange grunner til at folk kaller seg humanister. Samtidig er det litt for mange som er humanister av negative grunner. Vi har folk som ikke liker den lokal presten, folk som trenger et felleskap uten at de vil hykle, vi har folk som har reflektert grundig over tilværelsen og kommet frem til at de humanister, men jeg er ikke sikker på at de er i et flertall.
- Er dette ikke et problem i alle livssynssamfunn?, spurte Humanist.
- Joda, de fleste som kaller seg kristne i Norge vet sikkert ikke hva som eldst av det nye og det gamle testamentet, men de er ikke kristne fordi de ikke liker den lokale imamen. Dette er kanskje en av grunnene til at folk melder seg ut av HEF, de ble humanister fordi de forventet religionskritikk, og når forbundet ikke leverer så ofte og så mye som de forventer blir de skuffet. Da er ikke utmeldelsen langt unna.
- Men hva tenker du om religionskritikk?
- Den er viktig, men jeg føler at man burde fått de troende med på dette. Men hva er vel humanismen om den ikke er religionskritisk. Hvis vi skjærer bort alt annet, hva har vi igjen? Er humanisten som Peer Gynt, som skreller bort skall etter skall? Dersom vi tar bort kritikk mot religion, mot troen på det overnaturlige og ekstremismen, hva er det igjen?
- Mitt kall er ei at svare, svarte Humanist.
Jeg smilte.
- Så det plager deg ikke at ditt livssyn bare er rekke med "ikke"?, spurte jeg?
- Plager det deg?
- Delvis, innrømmet jeg. Det er derfor jeg vil ta det beste fra de troende. Vi trenger en kjerne av noe som vi kan bygge vårt livssyn på.
- Og hva skal det være?
- Vet ikke helt. Jeg dro på det. Men vi trenger en Kanon, et sett av hellige skrifter vi kaller våre egne.
- Bortsatt fra at de selvsagt er profane og ikke hellige.
- Selvsagt. Men problemet med humanismen er at vi har teologien, men ikke skriftene. Teologien er jo egentlig bare en metode for å forene hellige skrifter med fornuften. I humanismen analyserer vi ingenting. Det er derfor vi trenger denne Kanonen, fortellinger som kan belyse verden og gjøre oss til bedre mennesker.
- Hvilke fortellinger kunne vært med i en slik kanon?
- Litt forskjellig. Sokrates selvmord, kanskje.
- Men han umuliggjør jo humanismen?
- Det gjør han, men det er også en historie som kan inspirere humanister til å reflektere over valgene sine.
- Hvilke andre hendelser må med?
- Vet ikke. Raoul Wallenbergs innsats under krigen. Wergelands kamp for jødene. Det er mye som må med, mye som kan trekkes frem og gi inspirasjon. Forhistoriene til romanene Spilleren av Dostojevskij eller Madame Bovary av Flaubert.
- Galileo Galilei?
Jeg ristet på hodet.
- Hvorfor ikke?
- Fordi det ikke er noe i historien hans som kan inspirere en humanist. Hva skulle det være? Å provosere kirken med å blande seg opp i teologiske spørsmål? Å trekke tilbake sine funn under press? Hvordan kan mennesker bli inspirert av å lese om en som feiger ut under press? Det er ingen inspirasjon i fortellingen, og grunnen er at Galilei ikke var herre over egen situasjon. Det bør alltid en humanist være.
Humanist nikket.
- Vi er visst enige om mye, sa han. Det er nesten som våre tanker kommer fra samme hode.
Jeg smilte.
- Mer om det senere.
- Når skal du lage denne Kanon?, spurte Humanist.
- Når jeg får tid. Når jeg får penger. Da skal jeg samle de femti fremste humanistene, og sammen skal vi velge ut femti historier, fortellinger, hendelser, vitenskapelige oppdagelser,
malerier og filosofiske skrifter som enhver humanist bør kjenne til.
- Får jeg komme?, spurte Humanist.
- Selvsagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar