tirsdag 30. juni 2015

Carly Fiorina - Rising to the challenge

Neste ut i min liste over bøker skrevet av presidentkandidater er forretningskvinnen Carly Fiorina.

Det er sjelden jeg har merket at jeg har begynt å mislike både en bok og en forfatter etter bare noen få sider, men presidentkandidat Carly Fiorina ser ut til å ha evner som verken Rand Paul eller Mike Huckabee er i besittelse av.

Fiorina er tidligere sjef for HP, den eneste kvinne som har vært leder for et Fortune 20-selskap og som hun er også kjent som den ansvarlige bak YouTubevideoen Demon Sheep. I forbindelse med presidentkampanjen han hun også utgitt boken Rising to The Challenge.


Boken er delvis selvbiografisk, delvis en leder/selvhjelpsbok, delvis et forsøk på å formulere et politisk program.

Hun begynner med å fortelle om reaksjonen da hun fikk melding om at stedatteren var død på grunn av alkohol og narkotika. Dette er selvsagt en tragisk opplevelse, men det er noe i hele fremstillingen som gir meg en ekkel smak i munnen. Hun forteller om hvor mye troen ga henne håp under denne tiden, om ektemannen som mistet sin etter begravelsen, men hvordan han, etter å ha funnet noen gamle esker i garasjen, åpner en av dem og ser fire farsdagskort skrevet av datteren blir han frelst på ny.

Jeg føler at dette hadde vært en fantastisk mulighet til å bli kjent med mennesket Carly, men hun velger å dekke til alle sine egne følelser og bare snakke om Jesus. Følte hun seg som en forferdelig stemor? Hadde hun gjort noe galt? Hva kunne hun gjort annerledes? Hun stiller spørsmålene, men det er også alt.

Only faith, family, and friends got med through those first terrible days after Lori´s death. Without my complete conviction that a loving God had been with Lori, and was with our family as we buried her, I am not sure how I would have coped. Each time, when grief, guilt, and regret threatened to overcome me, I would do as I have always done since my childhood. I whispered the Lord´s prayer in my mind.

Så skriver hun om oppsigelsen, og her fikk jeg litt den samme følelsen som da jeg leste Gerd Liv Vallas Prosessen, her er en forfatter som ikke har den minste selvinnsikt. Hun har fått mye kritikk for tiden som leder av HP, til og med fra barnebarnet til grunnleggeren. Denne bruker hun imidlertid ikke noen plass på. Hun påstår imidlertid at mye av kritikken mot henne var sexistisk, blant annet ble hun kalt et ord som rimer på "witch". Desverre avslører hun ikke hvilket ord det var snakk om....

Til og med HPs senere suksess tar hun æren for.
For five years following my departure, HP performed extremely well. All of the previous years hard work came to fruition.
 
Hun fremstiller seg også som en martyr, hun satt i styret og kunne dermed ha hindret oppsigelsen av seg selv siden hun tapte med kun en stemme. At hun valgte å erklære seg inhabil når hennes egen stilling var oppe til behandling er imidlertid ikke noe som imponerer meg. Det hadde uansett slått imot henne senere.

Et raskt søk på nettet avslører også at det er mye kritikk som har rettet mot henne. Fiorina besvarer ikke denne kritikken, noe som er synd. Jeg skulle gjerne hatt en begrunnelse for kjøpet av fem fly (for HP, ikke for henne selv), og kanskje også for de mange oppsigelsene. Det blir en elefant i rommet som hun nekter å anerkjenne.

Hun skriver også om opplevelsen med å bli diagnostisert med brystkreft, og i denne sammenhengen klarer hun å legge inn ett og annet stikk til Obamas helsereform.
They knew me, they knew my case, and they felt free to propose whatever treatment they thought was best. Since then, I have worried that the passage of Obamacare, threatens to sever this personal relationship between patient and her doctor.

Javel? På hvilken måte ødelegger Obamacare for kontakten mellom lege og pasient? Rand Paul skrev også om Obamacare, men han presterte faktisk å levere ARGUMENTER mot helsereformen. Jeg sitter med en følelse av at hun ikke helt vet hva hun snakker om når hun skriver slikt. Det er selvsagt bare en følelse, men jeg forsøker da heller ikke å bli president i USA.

Så skriver hun om senatsvalgkampen i 2010, og det er også her vi får et innblikk i hennes økonomiske politikk. Hun angrep den republikanske motkandidaten Tom Campbell for å ikke være konservativ nok, han hadde blant annet flere ganger foreslått nye skatter, både moms og inntektskatt. Samtidig var han både for fri abort og kjønnsnøytral ekteskapslov.

Det var i denne sammenhengen vi ble kjent med demonsauen. I lys av denne videoen og en annen hun hun var ansvarlig for er det hysterisk at hun rett og slett ikke ser ironien i følgende utdrag om Barbara Boxers reklamer.

"The ads were relentlessly negative and distorting..."

...sier damen som fremstilte sine politiske motstandere som enten demonsauer eller luftballonger.


Det slår meg også at Tom Campbell opplevde å bli "primaried". Hvis en stat er konservativ må motparten bevege seg mot sentrum. I en liberal stat som California vil det være fornuftig. Problemet er at ikke alltid velgerne ved primærvalgene skjønner det, og ved å stemme på mer "ideologisk rene" kandidater ødelegger de for de republikanerne som faktisk har en sjanse til å vinne valget. Resultatet ble også en en suveren seier for demokratenes Barbara Boxer.

Carly Fiorina bruker mye tid på å angripe miljøreguleringer som hun mener fører til tap av arbeidsplasser. Bønder får ikke bruke vann fra innsjøer med utrydningstruede fiskearter, noe som fører til tørke, arbeidsledighet og narkotikamisbruk.

Samtidig mener hun at skatter og reguleringer er i ferd med å ødelegge California, at bedrifter forlater delstaten for å etablere seg i mer konservative stater i sted.

Hun er heller ikke noen stor feminist, og skrive følgende:
Modern-day feminism has transformed itself from being a movement that sought to treat women as equals with men to an orthodoxy that seeks to portray all men as the enemy and women as requiring the constant assistance of government.

Hun avviser at det er en "krig mot kvinner" i dagens USA, men at kvinner er opptatt av det samme som menn, jobbmuligheter og helsereform. Det er ikke de konservative, men de liberale som fører krig mot kvinner, med deres mislykkede økonomiske politikk og reformer.

Jeg nevnte også at dette var delvis en selvhjelpsbok og her er noen eksempler på sitater som snart vil komme på en facebookvegg nær deg:

What unlocks human potential? Someone taking a chance on you. Someone giving you a helping hand. Free markets. An education. A job. And freedom.
There is a look in a person´s eyes when they surprise themselves with how much they can achieve.
Human potential is the one truly limitless resource we have. 

Som dere skjønner, dette var ikke en bok jeg likte, det er mulig den er populær blant kristenkonservative husmødre, og inntil jeg blir en av dem får denne boken tommelen ned.

Så kan hun vinne nominasjonen?
Nei. Hun ligger på rundt 2%, og det er ikke engang sikkert om hun vil komme med i de TV-sendte debattene. Hennes eneste sjanse er å bli valgt til visepresidentkandidat, men selv det er ikke blant de mest sannsynlige valgene. Etter Palinfadesen i 2008 er det tvilsomt om de vil risikere å satse på en uerfaren politiker igjen. Samtidig er det viktig å huske at Fiorina ikke har vunnet et eneste valg, og alle de seneste presidentene har vært enten guvernører eller senatorer. Av den grunnen tror jeg alle de tre ikke-politikerne, både Carson, Trump og Fiorina vil være sjanseløse.

Jeg skrev om både Huckabee og Paul at de har en sjanse til å vinne nominasjonen, i dette tilfellet her tror jeg imidlertid at vi konkludere allerede nå at Carly Fiorina ikke vil flytte inn i det hvite hus i 2017.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar