torsdag 11. juni 2015

Bøker om krigen jeg håper blir filmatisert

Jeg har tatt meg tid til å lese en og annen krigsbok de siste månedene, og det har slått meg flere ganger at mange av bøkene kunne blitt filmatisert.

Jeg har tidligere slaktet Max Manus, en film jeg ser på som umoden, glorifiserende og med en åpenbar stor ærbødighet ovenfor krigshelten at de ikke turde å skape det mesterverket de burde. Imidlertid er det er viktig å være konstruktiv og i stedet for bare å klage kommer jeg her med forslag til bøker som kunne blitt spennende filmer.

Helvete på jord


Det har kommet ut flere bøker om norske frontkjempere, to av disse har vært Fars Krig av Bjørn Westlie og Helvete på jord av Rolf Ivar Jordbruen. Førstnevnte bok er interessant fordi den også tar opp problemene barna av frontkjemperne opplevde. Imidlertid er selve fortellingen langt bedre i Helvete på jord, blant annet fordi gutten som meldte seg aldri var nazist, men for å slippe straff for å ha satt fyr på en låve. Han blir plassert i et kompani på østfronten som stadig mister flere og flere. Til slutt er han den eneste igjen av de opprinnelige frivillige i kompaniet.

Scener som kunne blitt klassiske

  • Når han dreper to Waffen SS-soldater med øks som tror han er desertør, når han bare har blitt adskilt fra troppen sin. Han griper en øks, sniker seg inn til noen russere og venter på de to soldatene som begge har maskinpistol.
  • Når han rømmer fra russerne for å bli tatt til fange av amerikanerne i stedet.

Sjansen for at noen vil lage film av denne boken:
Minimal, det er sikkert ikke marked for en frontkjemperfilm i Norge. Synd, den hadde sikkert blitt kjempegod.

Utdrag av Hilsen til Guri og De dødsdømte


Dette er en historie ikke så mange kjenner til, men den er likevel fascinerende. Den førstnevnte boken er ikke overdrevet god, men det er heller ikke poenget. Historien, om katt og musleken mellom motstandsmannen August Rathke og angiveren og SS-mannen Erling Rye Pisani, er imidlertid absolutt filmatiserbar. Pisani fikk flere i Oswaldgruppen arrestert, han var en drukkenbolt som rømte fra SS-tjeneste flere ganger. Han anga medlemmer Oswaldgruppen for 50 000 kroner, men tyskerne nektet å betale, siden han hadde stukket fra tjenesten. Faren, en kjent NS-mann fikk ham til Bergen, og han begynte å infiltrere motstandsbevegelsen. Så blir faren drept av en dansk motstandsmann i København.

Rathke tror først på at Pisani vil bli med i motstandsbevegelsen. Så forhører han seg med de andre og flere av dem husker ham som tyskvennlig fra skolen. Han får mistanke om at Pisani jobber for tyskerne, og bestemmer seg for at han må likvideres. En katt og mus-lek starter, hvor begge ønsker å fange den andre, som blant annet blir Willy Valentinsen skutt i jakten på Pisani. Rathkes familie blir også arrestert og torturert.

Det hele ender med at Pisani blir skutt (mest sannsynlig ikke av Rathke, men man må da ta seg noen kunstneriske friheter) i Lille Markeveien. Han overlever, men kan ikke lenger brukes av tyskerne siden han er avslørt som angiver. Etter krigen blir han dømt til døden og henrettet.

Scener som kunne blitt klassikere

  • Fyllekulen etter at Pisani har rømt fra SS og møter kona til en av motstandsmennene i Oswaldgruppen
  • Scenen hvor Rathke og Pisani møtes på gaten og avtaler å møtes senere på kvelden. Pisani planlegger å fange Rathke med Gestapo tilstede og Rathke planlegger å drepe Pisani
  • Scenen hvor Rathkes mor og søster blir arrestert og torturert
  • Scenen hvor Pisani skytes

Sjansen for at noen vil lage film av disse bøkene:
Minimal, av to grunner. For det første har norske forrædere var litt tabu i norsk film, for det andre var det ikke veldig mye sabotasje de bergenske motstandsmennene drev med. De når dessverre ikke opp til knærne til Max Manus og Gunnar Sønsteby. Samtidig bør det være en viss balanse mellom skurk og helt, det er åpenbart at Pisani var en stor skurk, det er imidlertid ikke sikkert at det bergenske motstandsfolkene var like store helter. Likevel ville jeg løst billett, og det er da noe.

Mørket er min venn


Kanskje den filmen som hadde blitt den beste filmen. Boken er en utrolig spennende og fascinerende fortelling om en grenselos som ukentlig fylte lasteplanet med ukjente mennesker som skulle over grensen. Denne boken anbefales sterkt, men den er definitivt noe man kunne brukt som grunnlag for en film om de norske grenselosene under krigen.

Scener som kunne blitt klassikere




  • Når helten må legge seg i en seng på sykehuset og late som han er psykotisk for å lure tyskerne.
  • Skyteepisoden hvorpå han må rømme til Sverige og sende bud etter kona og barna.
  • Krangelen med kona, når hun syv måneder på vei vil at han skal slutte med motstandsarbeid, mens han ikke klarer å la være
  • Samtalene med det svenske bondeekteparet som lot dem få sove i låven rett over grensen, og kona som stod opp midt på natten for å koke ertesuppe til dem

Sjansen for at noen vil lage film av denne boken:
Ikke dårlig, med tanke på at mye av handlingen foregår i naturen og at man slipper å sperre av store gater i Oslo sentrum og fylle dem med nazister.


Da har jeg gjort min del, nå er det opp til filmselskapene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar