Bøkene jeg aldri leste

Noen av dem samler støv i bokhyllen. Det er bøker jeg har begynt på, bestemt meg for å lese men aldri satt av tid til. Enkelte bøker er fantastiske, de snur opp ned på alt du har trodd på så langt, de gir deg nye perspektiver. Noen bøker klarer jeg imidlertid aldri å fullføre, uansett hvor mange lovord jeg hører om dem. Det er noe med å gå til det skritt å åpne dem, sette av tid til å lese dem, og unngå å bli distrahert av andre bøker, filmer eller serier.

Her er bøkene jeg burde ha lest, men som jeg enda ikke har satt av tid til å lese:

Mannen uten egenskaper
Dette er den boken som gir meg dårligst samvittighet. Jeg påbegynte den i 2003, leste 100 sider og var fascinert, men tanken på å lese resten gjorde meg motløs. Jeg la den bort og fortsatte aldri. Synd.

Æneiden av Vergil

Hvis en skal liste opp ti bøker som bør leses er det ingen tvil at Vergils mesterverk hører med her. Jeg begynte, leste bok en, og lånte andre del. Desverre begynte jeg på andre bøker samtidig og det var også viktige TV-serier jeg måtte få med meg, så jeg kom aldri videre.

Orestien av Aiskylos
Jeg begynte på denne i år 2000, jeg leste ferdig første scene, så lot jeg boken ligge og jeg ble etterhvert nødt til å levere den tilbake. Jeg har aldri tatt den opp igjen, og vet egentlig ikke hvorfor. Tenke det, ønske det, ville det, men gjøre det...

Memories of the future av (et veldig vanskelig navn)
Jeg leste om en forfatter som ble oppdaget over førti år etter sin død, og som snart skulle publiseres. Jeg ble umiddelbart fascinert, og forhåndsbestilte den på Amazon. Det var enda noen måneder til den skulle utgis og jeg gledet meg. Det virket som en novellesamling som var en blanding av Kafka og Bulgakov, to av mine favorittforfattere. Så fikk jeg en mail fra Amazon, boken ble utsatt et par måneder. Synd. Så kom en ny mail, utgivelsen var utsatt enda en tid.

Men så kom den i posten. Jeg kastet meg over boken og begynte å lese. Jeg leste introduksjonen, første novellen om en mann som under stalintiden opplever at leiligheten på magisk vis blir større, andre novellen. Så la jeg boken bort og jeg ble aldri ferdig. Den står i bokhyllen og sender meg stygge blikk hver gang jeg passerer.

Mitt navn er Karmosin av Orhan Pamuk
Jeg kjøpte boken i 2005 og begynte å lese. Det var en fascinerende begynnelse, og jeg leste rundt femti sider før jeg oppdaget at jeg ikke hadde fortstått noe som helst. Andre jeg har snakket med sier at boken krever din fullstendige oppmerksomhet, og det nytter ikke å la tankene fly et øyeblikk. Må vel ta den opp igjen en dag.

Dommens dag av Flannery O´Conner
Dette er en novellesamling som gjorde enormt inntrykk på meg, og da er det et mysterium at jeg bare orket å lese et par av dem. Fortellingen om The Misfit er grusom og fantastisk, det samme kan sies om mange av de andre fortellingene, likevel la jeg bare fra meg bøkene og leste ikke videre. Hvorfor?, spør jeg meg selv fortsatt. Hvorfor går jeg ikke rett ned på biblioteket og låner den nå, spør jeg meg selv akkurat nå?

Til slutt en liste over mine seire
Hvit Tørketid
Jeg fikk denne boken til konfirmasjonen, men på denne tiden var seriøs fiksjon det siste jeg tenkte på å lese. Den samlet støv i bokhyllen min, før jeg som trettiåring bestemte meg for å lese den. Flott bok.

Don Quijote
Tre år. Kjøpt i 2004, leste en fjerdedel i Sankt Petersburg, og gikk rundt med dårlig samvittighet i tre år før jeg tok med boken til Tyrkia. På kafeer og busser klarte jeg endelig å få has på boken, og jeg leste de siste linjene i det flyet var i ferd med å lande på Flesland flyplass.

Faust
Jeg kjøpte en murstein av en bok som det var umulig å ta med seg noe sted, og det endte med at jeg måtte lese den på sengen. Jeg ble ferdig med første bok og la så boken bort i flere år. Til slutt var jeg lei blikkene den ga meg og jeg ble tvunget til å fullføre den, noe som krevde flere ettermiddager hvor jeg satt hjemme og gjorde ingenting annet enn å lese.

Dante
Denne boken måtte jeg tvinge meg gjennom. Hvert kapittel krevde all min konsentrasjon, jeg tvang meg til å lese ferdig. Fra første til siste kapittel tok det tre år, hvor det kunne ta lang tid mellom hver gang jeg åpnet den. Men jeg kom meg gjennom, og det var en utrolig deilig følelse å si at jeg var ferdig med den.