torsdag 5. april 2018

Knott - og tilbud og etterspørsel

Dette er en metode jeg har utviklet for å lære elevene om hvordan tilbud og etterspørsel fungerer.

Hvis du ikke vet hva Knott er, så er det en pose med hvite og grå pastiller. La oss for enkelhets skyld anta at det er 50 hvite og 50 grå pastiller i posen.

Per elsker de hvite knottepastillene men han hater de grå pastillene. Hver dag går han til butikken, kjøper en pose, plukker ut de hvite og kaster de grå.

En dag møter han Lise, hun elsker de grå knottene, men klarer ikke engang tanken på de hvite. Hun kjøper også en pose knott, men hun kaster de hvite. Etter å ha diskutert litt kommer de på den geniale ideen å gå sammen til butikken, sortere de hvite fra de grå, men i stedet for å kaste dem gir Per sine grå til Lise og Lise gir de hvite til Per. Nå ender begge opp med hundre knott hver, i stedet for femti, slik de gjorde før.

Men så møter de Jens, som også kjøper en pose knott om dagen. Hans smak er identisk med Lises, han kaster de hvite knottedropsene og spiser de grå. Hva skjer da?

Det som skjer er at Per ender opp med 150 knottedrops og de to andre får 75.

Hvorfor det? På grunn av loven om tilbud og etterspørsel. Det kan vises på følgende måte. La oss først se bort fra de dropsene som ikke er i omløp, dvs, Pers hvite og Lises og Jens' grå. Det vil si at det er femti grå og hundre hvite som kan selges.

La oss tenke oss hva som skjer. Per tilbyr Lise 45 grå mot 50 hvite. Alternativet er å kaste dem. 45 er bedre enn 0. Men så underbyr Jens Lise og krever bare 40 for hans hvite. Lise tilbyr 35, Jens tilbyr 30, og Lise får tilslutt til en avtale som innebærer at hun gir femti hvite til Per og Per gir henne 25 grå. Siden Jens også har femti hvite og Per har 25 grå igjen gjennomfører de samme handel.

Men nå vil mange protestere, de grå dropsene har da ikke blitt halvparten så gode i løpet av natten. Neida, men etterspørselen etter grå har fordoblet seg, mens tilbudet er det samme.

Regelen er derfor, øker etterspørselen (det folk vil ha) mer enn tilbudet (det som er på markedet) går prisen opp. Øker tilbudet mer enn etterspørselen går prisen ned.

La oss tenke oss at Jens, Lise og Per får åtte nye venner, og alle spiser de grå knottene og kaster de hvite. I så fall stiger prisen på de hvite knottene. La oss i stedet tenke oss at det ikke er så enkelt. Noen av de nye vennene FORETREKKER grå knott, men kan også spise de hvite. Da forandrer kursen seg på nytt. Kanskje vil de ha minst 4 grå for hver hvite, da må de hvite knotteselgerne innfinne seg etter dette og tilby en pris som ikke ligger under dette.

Men så kan vi gjøre det enda mer komplisert. En av vennene tar vare på de grå knottene, hun vet at det snart kommer noen tilbake fra ferie som foretrekker dem, så i stedet for å handle med vennene legger hun dem i en pose for å vente. Nå forandres prisen igjen. Det forsvinner grå fra markedet, og de bli mer verdt. Samtidig finner kanskje vennene ut om denne strategien, og de skjønner at snart vil markedet flomme over av grå knott. Det de sitter på nå vil da synke i pris om en stund, så noen vil kanskje selge unna før prisen synker. Noen vil kanskje holde på sine og vente, og om flere gjør det samme vil prisen på grå knott stige, siden det er færre i omløp.

Slik forandres prisen på en hvit knott sammenlignet med en grå, og det vil være vanskelig å vite hva prisen er fra en dag til en annen. Dette er selvsagt ikke hele historien, men det kan fungere som en liten introduksjon til hvordan markedet fungerer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg