torsdag 10. mars 2016

Norsk HumanistManfest 2006 - en kommentar , del 1

Jeg har tidligere blogget om hva jeg anser som kjennetegner humanismen, men jeg har også filosofert over humanistmanifestet. Da jeg studerte kristendom ved Norsk Lærerakademi lærte vi eksegese, å analysere bibeltekster og finne ut betydningen bak. Det samme kan gjøres med med tidligere nevnte dokument. Jeg tillater meg da å gjennomføre en liten eksegese av Norsk Humanistmanifest 2006.

Jeg tenkte å dele dette inn i flere deler, og i denne posten tar jeg for meg de tre første setningene. De resterende tar jeg når jeg får ånden over meg og føler for å skrive resten.

NORSK HUMANISTMANIFEST 2006

Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. 

Her står det veldig mye i to setninger, så la oss ta for oss noen utvalgte fraser.

mennesket i sentrum
Dette kan bety to ting.
1. Mennesket skal stå i sentrum, og ikke noen guddom. Det står ingenting her om at man avviser eksistensen av guddommer, det kommer senere, men om disse eksisterer er de menneskets tjenere og ikke motsatt.
2. Mennesket er over alt annet som finnes på jord. Det betyr at ett menneske er mer verdt enn andre vesner på jorden. Dette åpner selvsagt ikke for unødvendig tortur av dyr, men hvis du kan redde et menneskeliv ved å ta livet av ett eller flere dyr, sier humanetikken at du må gjøre det.

fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet

"Menneskeverd" gir seg selv, eller som det står i den amerikanske uavhengighetserklæringen:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.

selvstendighet

Selvstendighet betyr at hvert menneske har rettigheter, som enkeltmenneske, og ikke som gruppe. Selvsagt er det enkelte rettigheter du får fordi du tilhører et kollektiv, er du klubbmedlem får du stemmerett ved årsmøte, som norsk statsborger får du visse rettigheter, som medlemsskap i folketrygden. Likevel er dine viktigste rettigheter, de som sikrer din frihet og liv aldri knyttet til noe annet gruppe, enten det er familien, parforholdet, stammen eller nasjonen. Disse rettighetene er deg garantert i kraft av at du er et menneske.

ukrenkelighet og iboende verdighet

Enkelte har en tendens til å krenkes av det meste i dagens samfunn, men med ukrenkelighet menes det ikke at du har rett til å ikke bli krenket. Selvsagt er det flott å forsøke å leve sitt liv på en måte som ikke krenker andre, men om et slikt samfunn hadde blitt realisert ville det kommet i konflikt med andre verdier, verdier som er vel så viktige.Ytringsfriheten har i de fleste tilfeller forrang foran ditt behov for ikke å føle deg krenket. I praksis er din ukrenkelighet den retten du har til beskyttelse mot handlinger og ytringer som ikke dekkes at mennesket rett til å ytre seg og til å utføre lovlige handlinger.

La meg eksemplifisere, dersom noen utfører blind vold mot deg har du blitt krenket. Det er ingen lov som gir andre rett til å utføre slike handlinger. Dersom noen plasserer et skjult kamera på badet og filmer deg, en film de så legger ut på internett har de krenket deg. Dette er riktignok en ytring, men en ulovlig sådan. Du har derimot ikke blitt krenket om noen håner troen din, her vil ytringsfriheten ha forrang. Du har heller ikke blitt krenket om noen nekter deg medlemsskap i det lokale bygdekoret fordi du er en vanskelig person, det finnes ingen lov som forbyr dem å gjøre dette. Selvsagt er det tvilstilfeller, men det er viktig å vite at din rett til ukrenkelighet og iboende verdighet ikke må komme på bekostning av andres rett til det samme.

I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk.

Humanisme og humanetikk brukes i dag ofte som synonymer, men det er viktig å huske at humanisme har en langt videre betydning enn humanetikk. En humanist kan være en som har studert humanistiske fag, som litteratur og historie, det kan være en filantrop - en menneskevenn, og ikke minst, det kan være en person som bekjenner seg til en religiøs form for humanisme. Humanetikere forsøker på ingen måte å hevde et monopol på humanismen, men de har skapt et livssyn hvor mennesket, og ikke noen guddommelige vesner er i sentrum. 

Humanismens virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet.

Her er det mange flotte ord, og for å tydeliggjøre dette vil jeg dele setningen inn i to deler. La oss begynne med siste delen.


fornuft og erfaring: dette forstår jeg som vitenskap og menneskets stadige behov for å utforske den verden vi lever i.

rasjonell og kritisk tenkning: med andre ord filosofi. Filosofien gir oss verktøy til å strukturere verden, den gir oss muligheter til å sette våre sanseinntrykk inn i system, og å utvikle metoder til å tilegne oss mer viten.

empati og medmenneskelighet: Hva er empati? De fleste har sikkert en passende definisjon på det, men la meg her bruke Max Scheelers inndeling av forskjellige psykologiske tilstander, og dele dem inn i kompati, empati, sympati, mimpati, transpati og unipati.

  • Kompati: å føle det samme. Når et barn blir født har gjerne mor og far samme følelser, de gleder seg over barnet. På samme måte, når en mor dør vil kanskje barna ha den samme følelsen. De har kompati, felles emosjoner.
  • Sympati: Å kjenne på andres følelser.
  • Empati: Å forstå andres følelser. Forskjellen på empati og sympati kan beskrives slik, empati er hjerne, sympati er hjerte. Har du høy empati vil du forstå hvordan en annen føler. Høy empati fører gjerne til høy sympati, men det trenger ikke være tilfelle. En svindler kan være empatisk, uten at det er mye sympati å spore.
  • Mimpati: Mimpati er ikke viktig i denne sammenhengen, men jeg nevner den likevel, siden den er med i modellen. Dette er evnen til å imitere andres følelser, noe blant annet skuespillere må være dyktige til.
  • Transpati: Transpati er når man overtar følelsene til gruppen du er med i. Dette vil man oppleve på konsert, på fotballkamp eller i situasjoner hvor en kan oppleve massesuggesjon.
  • Unipati: Når du overtar andres følelser. Dette kan skje når du er så opptatt av et annet menneske at når dette mennesket opplever glede, gjør du det samme. Alternativt, dersom dette mennesket opplever sorg, føler du den samme sorgen. Reaksjonene i etterkant av eksempelvis Dianas død kan kanskje forklares som en kombinasjon av unipati og transpati.

Så på hva skal den gode humanist bygge sin "virkelighetsforståelse, etikk og menneskesyn"? En kombinasjon av empati og sympati. Vi skal forsøke å forstå andre mennesker, men vi skal også kjenne på deres glede og sorg. Humanisten må føle sympatien, uten å havne i unipatiens klør, hvor vi lever for andre mennesker. Samtidig må humanisten alltid kjenne til farene ved transpatien. Empati og sympati gjør oss til humanister.

Samtidig er det viktig å se på disse tre, erfaring, rasjonalitet og empati som likeverdige, ikke ulikt parlamentarismen og maktfordelingsprinsippet. Empatien må alltid holdes i tømmene av erfaringen og rasjonalitetet, erfaringen må korrigeres av empati og rasjonalitet og ikke minst kritisk tenkning trenger empatien og erfaringen.

Lar du kun empatien og medmenneskeligheten styre, vil du kunne kjøpe fri en gruppe slaver, uten tanke på at du med dette skaper et marked for slavehandel og dermed blir skyld i at andre blir tatt til fange. Lar du rasjonaliteten styre uten empatien kan du legge grunnlaget for de verste diktaturer, hvor enkeltmennesket ofres på alteret til majoritetens kollektive lykke. Og til sist, baserer du livet på erfaring uten den kritiske sans åpner det for alternativmedisin og tro på spøkelser og klarsynte.

Det er også viktig å huske hva som IKKE står i manifestet:
Humanismens virkelighetsforståelse, er basert på fornuft og erfaring og rasjonell og kritisk tenkning, etikk og menneskesyn er basert på empati og medmenneskelighet.

Det kan synes til tider som om det blir framstilt som om humanismen virkelighetoppfatning er basert på vitenskap og rasjonalitet. Det er en påstand som er halvveis sann. Humanismens virkelighet er at andre mennesker har det vondt og har det godt. Virkelighetsoppfatningen er, eller bør være vel så mye preget av hva dine medmennesker føler, som hva verdens ledende astrofysikere hevder. Humanismen skiller seg også fra vitenskapen på dette punktet, hvis den ikke hadde gjort det ville det ikke vært snakk om et livssyn. Vitenskapen har ingen etikk, det er ingen som formulerer hypoteser om hvordan planetenes baner BURDE gått om skulle regnes som moralske planeter. Vitenskapen er viktig for humanismen, men den kan aldri være alt. Alle seks, både fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, etikk og menneskesyn bidrar til å forme humanismens syn på tilværelsen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar