onsdag 11. april 2012

Hvordan debattere med mennesker med et annet livssyn

Som engasjert i livssynsdebatter har jeg merket meg at ofte blir tro redusert til krangler eller trusler om det ene eller det andre. Derfor har jeg formulert noen få regler jeg mener man bør følge i debatter med mennesker av en annen tro. Obs, jeg snakker ikke om misjonering her.

1. Velg dine diskusjonspartnere med omhu. Personlig har jeg et problem med mennesker som ikke velger å lytte til mine innvendinger mot troen, men som i stedet velger å slå på en plate av velkjente og utslitte argumenter. Sett dine egne krav, og hold deg til disse. Og det er også viktig å vite at du ikke kan påtvinge andre din misjonsiver, selv Jesus ber deg gå forbi et hus dersom de ikke er mottakelige. Hvorfor følger du ikke Jesu bud på dette området?

2. Et menneske fra en annen tro kan lære deg mye, men det er ikke sikkert at du er i stand til å ta imot lærdommen. Mange mennesker er overbevist at de som lever "utenfor lyset", enten dette lyset er Jesus, fornuften, Rudolf Steiner etc., har reduserte evner til å gi deg visdom. Men når Salomo anbefaler deg å gå til mauren for å bli vis, kan du ikke like gjerne gå til en annerledes troende? Det ligger mye visdom i greske myter, i helgenvitaer, i sufipoesi og buddhistiske tekster, tekster som kan berike deg i ditt eget trosliv, eventuelt manglende trosliv. Jeg har selv fått spørsmålet om hva kristne kan lære av mine erfaringer, og det jeg tenker da er at dersom du stiller det spørsmålet er svaret "ingenting".

Alternativt har de bestemt seg for hva de kan lære av sin meddebattant. Kristne kan møte en ateist, overbevist om at denne kan lære om manglende åpenhet og toleranse i menigheten vedkommende brøt ut av. Den annerledestroende blir en alliert i kampen for å gjennomføre endringer i meningheten. En liberal kristen kan lytte til en ateists fortelling på jakt etter bekreftelsen om at konservative kristne er kalde og har lite kjærlighet. Imidlertid kan ateistens manglende tro skyldes helt andre grunner, grunner denne kristne aldri vil oppdage.

3. Tro stopper debatten. Det er selvsagt fritt frem å diskutere dogmer, men i det øyeblikket man ikke trekker frem argumenter, men i stedet en indre overbevisning, er debatten over. Dersom du diskuterer Jesu død med en muslim og vedkommende argumenterer med at Jesus forlot Golgata i live med at dette står i Koranen, og Koranen tar ikke feil, er debatten over. Dersom du ikke kan vise til at dette ikke står i Koranen (det gjør det), så kan man ikke gå videre på dette punktet. Det betyr ikke nødvendigvis at det er galt å gjøre dette, men at det umuliggjør videre dialog om teamet. Å si "dette er det jeg tror" uten en begrunnelse gjør det ikke mulig å debattere lenger.

4. Ikke krev at motparten skal akseptere dine personlige premisser. Dersom du diskuterer jordens alder med en ateist er det meningsløst å argumentere ut fra første Mosebok. På samme måte er det tåpelig å argumentere for at homofile blir diskriminert i kirken dersom den ene parten ikke aksepterer at det finnes noe homofili.  Vi må finne felles premisser, premisser vi alle kan enes om, ellers blir debatten amputert. Det vil si at man aksepterer vitenskapelige funn som nøytrale, og man er enige om hvilken autoritetsinstans som er høyest.

5. Kvitt deg med alle trumfkort. Du som leser dette har en stor fordel i forhold til andre, du sitter på sannheten. Ditt livssyn er det sanne, uavhengig om du er kristen, muslim eller ateist, du har den sanne tro, og det gir deg en fordel i forhold til andre troende. Gi slipp på denne fordelen, og kast bort alle trumfkortene du har på hånden. Dette medfører at du ikke har lov til å komme trekkende med helvetet i møtet med ikke-troende, du har ikke lov til å le av kristne og kalle dem irrasjonelle. Du kan heller argumentere slik du vil, bare fordi "du har rett". Jeg er enig i at du har rett, men hver diskusjon med annerledestroende må ikke føres som en samtale mellom en forelder og barn, hvor den voksne sitter på sannheten og er i stand til å korrigere motparten. Ha gjerne en slik samtale mellom en pastor og et menighetslem, men i møte med andre er dere begge på samme nivå.

Ellers gjelder de vanlige reglene for debatt, du holder deg til temaet, og er det en nettdebatt bør en alltid lese det originale innlegget igjen før en poster et svar. Alle svar bør på en eller annen måte være et svar på den.

1 kommentar:

  1. Flott innlegg! Kan skrive under på disse punktene av personlig erfaring, har aldri fått satt ord på (for meg selv) hva som egentlig er problemet. Jeg har til nå stort sett hatt det problemet at mine "diskusjonspartnere" har vært mennesker jeg er redd for å såre, dermed går jeg ikke inn i noen skikkelig diskusjon. Det faller vel inn under punkt 1.

    SvarSlett

Dikt - så mange spørsmål

 da tidemand og gude malte brudeferden i hardanger hadde de lest avisen hadde de lest om gutten som løp over gangbruen drep denne negeren ro...

Populære innlegg