mandag 27. mai 2013

Den protestantiske feilslutning


De som har lest Skepsis - en guide til kritisk tenkning vil vite at jeg i den boken skrev om logiske feilslutninger. Siden den tid har jeg oppdaget en ny feilslutning som muligens har fått et navn, men som jeg velger å kalle Den Protestantiske Feilslutning.

Hvis du spør en lutheraner eller pinsevenn om å beskrive hva som skiller en katolikk fra dem vil de kanskje nevne at katolikker har en pave, at de dyrker helgener og at jomfru Maria har en sentral rolle. Dette er helt korrekt.

Men så stiller du spørsmålet, hva kjennetegner en katolikk? Da får du ofte samme svar, de har en pave, de hyller helgener generelt og jomfru Maria spesielt.

Problemet med dette svaret er imidlertid at dette ikke er de mest sentrale delene i katolissismen, det er derimot Jesus, Bibelen, gudstjenesten, nattverden og dåpen, altså akkurat det samme som i deres egen kirke.

Den protestantiske feilslutningen oppstår når man automatisk antar at det som skiller ett fenomen fra et annet også er det andre fenomenet kjernepunkt eller essens.

  • Det som skiller ett kjønn fra et annet er blant annet kjønnsorganene, derfor blir det motsatte kjønn en vandrende <fyllinndetsompasser>.
  • Gjennom Facebook og Twitter har vi lært at Sverige har endel flere sære, radikale akademikere enn oss, derfor blir svenskene et høyt utdannet, men til tider latterlig folkeslag.
  • På samme måte spiser nordmenn lutefisk og smalahove til hvert måltid og drikker akevitt i stedet for vin og øl. Det som skiller oss blir det som definerer oss.
  • Ber man folk beskrive mormonere er nok polygamien noe av det første som kommer opp, på tross at at det er over hundre år siden den største kirken forlot den praksisen.
  • Det som definerer humanister er at de ikke tror på Gud.
  • Det som definerer kristne er at de velger dogmer fremfor vitenskap.


Definisjonene sier lite om hvem de forskjellige er, men mye om livssynet/nasjonaliteten/kjønnet til den som definerer. Når vi hører om forskjeller mellom to grupper er vi derfor alltid nødt til å reflektere over hvor sentrale disse er, og hvorvidt vår definisjon sier noe om dem eller om oss. 

3 kommentarer:

  1. Er ikke dette innlegget i fare for å gå i samme felle som poenget som påpekes?

    Et begreps betydning formaliseres gjennom en definisjon. Matematisk sett er en definisjon noe som knytter en hver potensiell referent til enten sant eller usant som svar på spørsmålet om begrepet favner referenten. For å klare å beskrive en slik funksjon i naturlig språk tyr man ofte til beskrivelse av særtrekk ved de referentene som begrepet favner. En slik definisjon kalles ofte en intensjonsdefinisjon eller en innholdsdefinisjon. Den andre måten å formulere en definisjon på er å liste opp alle referentene eksplisitt som favnes av begrepet. Dette kalles ofte en ekstensjonsdefinisjon eller en omfangsdefinisjon. Innlysende nok er dette uegnet for de fleste definisjoner.
    Generelt sett er det å favnes av begrepet ikke rent boolsk(sant eller usant) men heller typisk(i stor grad eller i liten grad).

    En av de viktigste tingene i begrepsavklaring er å avklare hva ordene betyr og å klargjøre grensene mellom forskjellige begrep, og det er her vi er ved mitt poeng.
    Hvilke særpreg er typisk ved mennesker med gener fra Afrika? For å la være å svare på spørsmålet kan man jo begynne å plukke på mangel på definisjoner: Hva er Afrika? Hva vil det si å komme fra? Hva menes med gener fra Afrika? Hva menes med særpreg hos mennesker?

    Disse spørsmålene er forsåvidt interessante men de er en flukt fra det opprinnelige spørsmålet. Fordi vi vet hva de fleste særskilt forbinder med mennesker fra Afrika: Mennesker med ekstra mørk hud og krøllete hår. Selvsagt er ikke dette det essensielle med mennesker i Afrika. Det essensielle er at de er mennesker som alle andre mennesker i verden.
    Så svaret på spørsmålet om hva som er mest sentralt ved å være Katolikk, er å være menneske, eller å eksistere dersom du ønsker å ha en enda videre horisont.
    Med andre ord, siden du ikke har så mye til felles med katolikkene som protestantene, plukker du ut det som er den essensielle forskjellen fra din virkelighetsoppfatning for å avgrense de fra deg og ikke fra protestantene.

    Din feilslutning er at du tror at en Lutheraner ikke vet bedre når han/hun svarer på spørsmålet. Spørsmålet er i Nordeuropa(+USA) svart på med en antagelse om at du vet bedre hva en Lutheraner er enn en Katolikk. Ergo den enkleste, mest presise og effektive definisjonen eller avgrensningen er en differensiering mot Lutheranere.
    At du konkluderer med at dette er en typisk protestantisk(eller religiøs) feilslutning(eller unøyaktighet) er vel mer beleilig enn sant.

    SvarSlett
  2. For det første er dette ikke veldig dyp filosofi, så du legger litt mer i det enn det som var min intensjon. For det andre kan en si at det essensielle ved å være katolikk er å bestå av atomer.

    Jeg har ikke sagt at lutheranere ikke vet bedre, og jeg har fått tilbakemeldinger fra lutheranere om at de er enige i det jeg har skrevet. Nøkkelordet er her KAN. Dessuten er her katolikker kun ett eksempel.

    Du er nok langt mer belest enn meg, så du får tilgi at jeg ikke kan gi deg et bedre svar enn dette.

    SvarSlett
  3. Intet problem, ingen vonde tanker her. Du peker på en veldig interessant problemstilling som gjør seg gjeldende i både livssyn og politikk: Hvem har definisjonsmakten, og hva er referansen. Vet de som hører på hva som anses for å være underforstått referansekunnskap?
    Det er ikke meningen å skyte ned innlegget ditt, men for meg er dette et mye videre problem enn innen deler av religionsdebatten.

    SvarSlett