fredag 18. januar 2013

Mitt liv - del 1


Jeg har tidligere holdt foredrag om livet mitt, både i Bergen og i Molde, og det har også vært ytret ønsker om at jeg skulle holde et lignende foredrag i Oslo. For å tilfredsstille disse velger jeg her å legge ut en tekst som jeg skrev på i vår, en tekst på rundt 40 000 ord, en tekst som jeg lekte med å forsøke å utgi som bok. Imidlertid kom jeg til den konklusjonen at det var andre som hadde mer spennende historier å fortelle, som hadde vært pinsepastorer eller hadde tilbrakt tjue år i en sekt. Et skarve misjonærbarn når ikke opp i den sammenhengen, så da velger jeg heller å dele denne med dere.

Jeg var på vei hjem fra et besøk hos en kamerat, jeg satt i bilen en påskedag i år 2000. Jeg satt i bilen, jeg hadde nettopp passert prestegården og i det jeg fikk øye på kirken på min venstre side og kjøpesenteret Øyrane Torg på andre tok jeg avgjørelsen. Jeg vil ikke lenger være en kristen. Jeg kan ikke tro på det jeg har blitt oppdratt til gjennom hele oppveksten. Jeg kan ikke lenger bekjenne meg til en Gud som mine foreldre reiste til Bangladesh for å for å fortelle om. Jeg er en ikketroende.

Det var to måneder til eksamen på Menighetfakultetet. Det var kort tid til jeg skulle utføre mitt oppdrag som vikarprest i den norske kirke. Og jeg trodde ikke.

Når jeg tenker tilbake på det har dette uten tvil vært den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt i mitt trettifem år lange liv. Jeg hadde vært misjonærbarn, jeg var teologistudent, aktiv i bedehuset, hvor jeg tidligere hadde vært leder for ungdomsarbeidet. Hele mitt liv hadde orientert seg rundt troen på Jesus, og der i bilen, på vei hjem til mine foreldre forsvant hele mitt livs fundament. Jeg var ikke lenger en kristen.

Likevel, som fremtiden ville vise, det var ikke slutt mellom Jesus og meg, vi kom til å vandre sammen i mange år, før vi endelig tok farvel med hverandre og vi gikk hver våre veier. Det kom til å bli mange år med hykleri, med et dobbeltliv, og med et intenst ønske om å ikke skuffe mine nærmeste. Det kom til å ta mange år før jeg endelig kunne kalle meg ateist.

Dette er ikke en fortelling om en vandring fra mørke til lys, fra dogmer til rasjonalitet, fra løgnen til sannhet. Dette er en liten reise i mitt indre, hvor jeg forteller om den lange veien fra en tro på Bibelens Gud til en udefinert ateisme. Det inkluderer misjonsmarken, kristen ungdomskole og videregående, teologistudier og drømmene om å frelse hele verden.

Hvorfor mistet jeg troen? Hva gjorde meg annerledes enn andre? Var jeg mer rasjonell eller var jeg svakere i troen enn andre? Jeg kommer ikke til å svare på disse spørsmålene, men jeg vil heller fortelle min historie, så får heller leseren avgjøre hvor rasjonell eller hvor svak i troen jeg var.

1 kommentar:

  1. Spennende! Vil gjerne følge med på denne historien, har derfor abbonert på bloggen.

    SvarSlett